Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

Den røde klippen


 

FOTO: ÿ
JOHANNESKIRKEN

Ble bygget i 1894, i nygotisk stil.
Ble påbegynt i 1891, og tok følgelig tre år å bygge.
Har 1250 sitteplasser, og blir hyppig brukt som konsertarena - spesielt ved juletider.
Er den største kirken på Vestlandet, har Bergens høyeste tårn (61 meter) og byens største kirkerom.
Har i gjennomsnitt 20 000 besøkende på konserter i løpet av et år, og gjennomfører rundt 40 bryllup.

Den er Vestlandets største kirke, og har Bergens høyeste spir. Johanneskirken er en imponerende 112-åring.

Tekst: JAN MAGNUS WEIBERG-AURDAL

– Dette er en fin kirke. Men den kunne trengt litt oppussing her og der, sier sokneprest Henry Skogvoll ettertenksomt.

Vi er inne i Johanneskirken - det røde praktbygget som ikonisk reiser seg på toppen av Nygårdshøyden. Det lukter svakt treverk i luften og ekkoet fra stemmene våre forsvinner mellom de utallige kirkebenkene.

VOKST OPP I KIRKEN

Soknepresten har hatt Johanneskirken som arbeidsplass i over 20 år. Og, som om ikke det var nok, mannen er både døpt og konfirmert i kirken.

– Dette er helt klart min kirke. Det finnes ingen kirker i verden som jeg er så glad i, sier Skogvoll lunefullt.

– Det vil si, jeg mener «min kirke» som i min barndomskirke, den jeg har nærest forhold til. For dette er ikke bare min kirke. Dette er hele menighetens kirke, hele byens kirke, forklarer han mens vi går inn på prestekontoret.

Skogvoll setter seg ned blant bibler og papirer og forteller at menigheten på Nygårdshøyden ikke er så veldig stor. Den inneholder heller ikke så mange studenter lenger. Det var flere før.

– Det er mulig kirkens liturgi er litt for krevende for mange unge i dag. Jeg er i hvert fall glad for at mange finner veien hit i forbindelse med konserter og arrangement, understreker han.

Men ikke alt av musikalske innslag er like populært hos soknepresten.

– Så lenge de som spiller respekterer kirkens egenart, synes jeg det er ok. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er av den konservative typen når det gjelder forståelse av musikk, men innslagene må være passende, smiler han.

– Noen negative eksempler du tenker på?

Skogvoll retter litt på brillene og ser opp mot de utsmykkede takhvelvingene.

– Jeg vil ikke gi noe navn, men det var noen musikere en gang som ville henge et sceneteppe over altertavlen. Det reagerte både kantoren og jeg på. De skjønte nok ikke hva slags hus de var inne i, forteller Skogvoll med et lite smil.

DOMKIRKEMISFORSTÅELSE

Flere tusen studenter og professorer haster forbi kirken årlig; på vei til forelesninger, fra forelesninger, til kollokvie eller for å slave på lesesalen. Noen stopper kanskje opp for å dobbeltsjekke klokkene som lyser i tårnet, andre setter seg på en av benkene, hviler ryggen mot de røde steinene og åpner en bok.

Fellesnevneren for de fleste, er nok likevel at alle synes Johanneskirken er flott. Man trenger ikke være kristen eller spesielt religiøs for å synes det. Utfra et arkitektonisk perspektiv, er den nygotiske kirken et praktbygg. Et verdig monument i en historisk by.

– Kirken ser veldig bra ut på utsiden. Men historien er dessverre en annen på innsiden. Vi er ikke helt sikre, men vi tror det må ha blitt brukt en slags kalk på veggene i kirkerommet. For murpussen flasser av, sukker Skogvoll og skotter bort på noen svære murflak som flagrer nedover veggen.

– Det er planer om å restaurere, men vi har jo tre middelalderkirker i denne byen som også roper etter oppussing. Dette er nok prisen Johanneskirken må betale for sin beliggenhet. For den ligger jo veldig utsatt til, med mye vær og vind, sier Skogvoll.

Mange turister tror Johanneskirken er domkirken i Bergen. Undertegnede har mang en gang bevitnet imponerte turister som bestiger trappetrinnene opp fra Håkonsgaten, mens de stotrer «Oh my, look at that cathedral».

– He he, ja, det er en litt artig historie om nettopp den misforståelsen der. For det ikke sjelden at folk tror dette er domkirken, forteller Skogvoll.

– En gang for noen år siden skulle nemlig NRK ha en tv-overført gudstjeneste fra Domkirken, og da brukte de tv-bilder fra utsiden av Johanneskirken. Det hadde jeg litt moro med sammen med den daværende soknepresten i Domkirken, smiler Skogvoll.

OPP I TÅRNET

Vi forlater sakristiet og beveger seg oppover. Bokstavelig talt. Målet er kirkens 61 meter høye tårn.

– Dere må passe på hvor dere setter beina. Jeg kan gå først for å vise vei, sier kirketjener Finn Oscar Svendsen.

– I tillegg må dere passe dere for murpussen på veggene. Får du det på klærne, er det ikke så lett å få av, gliser han og forsvinner opp de bratte tretrappene.

– Jeg bare håper jeg klarte å skru av klokkespillet. For klokken er snart 12:00, og vi vil ikke være oppe i tårnet da, ler Svendsen.

– For ellers blir vi døve?

– Ja!

Trapp etter trapp forseres oppover det slanke tårnet. Det lukter intenst murstein. Fuktig, 112-årig murstein.

– Her ser dere litt av byen. Ganske bra utsikt, men det blir bedre høyere oppe, forklarer Svendsen mens vi passerer et lite opplyst rom halvveis opp i tårnet.

På vei opp skimtes en kvartdel av en gammel urskive, som ligger slengt opp i et hjørne. Det er mulig å skimte romertall IX, altså 9. Tydeligvis en gammel del av den opprinnelige klokken i kirken.

– LEKER IKKE KIRKE

Wow, den er ganske stor.

– Jaja, vi leker ikke kirke her. He he.

– Dette er jo tross alt den største kirken på Vestlandet. Skulle bare mangle at ikke klokken var svær også, sier Svendsen.

Apropos klokke. Klokken tikker mot 11.58. Fotografen uttrykker en viss bekymring overfor muligheten for at klokkespillet kanskje kan begynne likevel.

Svendsen tenker seg om.

– Jeg tror jeg gjorde det riktig, altså. Hvis ikke, har vi et problem.

Klokken blir 11:59. Spenningen stiger. For sikkerhets skyld gjør undertegnede klar pekefingrene, i tilfelle klokkelarmen slår til.

Så slår den på 12:00. Ingenting skjer. Saved by the bell.

– Da gjorde jeg det riktig da. Kom, så forsetter vi oppover, sier kirketjeneren.

Helt oppe ved klokkene er det en merkelig stemning. Det føles nesten litt surrealistisk å stå bak - nei, faktisk inne i - klokkene man har sett på hver dag i over fire år. Klokkene som har fortalt deg om du er for sen eller for tidlig til forelesning.

Det tikker høyt og man kan så vidt skimte at minuttviserne beveger seg.

Svendsen benytter anledningen til å skifte ut noen lyspærer bak klokkeskivene, før han retter blikket oppover.

– Vil dere høyere opp, spør han.

– Det er fullt mulig. Minst ti meter til.

PÅ TOPPEN AV BYEN

Vi setter i gang med en ny klatreøkt. Trappene blir etterhvert så bratte at de endrer seg til stiger. Oppover og oppover.

Så kjenner man det; et kraftig vinddrag sveiver rundt ørene.

– Ja, når er vi cirka 50 meter over bakken. Her er det flott utsikt, sier Svendsen.

Og har helt rett. Bergen åpner seg fullstendig, og man kan se både til Sandviken, Askøy og godt inn i Fyllingsdalen. Fotgjengerne på den hvite grusen på Sydnesplassen fortoner seg som - unnskyld floskelen - små maur.

Etter noen minutter «på toppen av byen», er det på tide å få landjord under beina igjen. Nedfarten går oppsiktvekkende fort.

Vel nede på Sydnesplassen, skuler Svendsen opp mot tårnet vi akkurat har vært inne i.

– Jeg går ikke så mye opp dit, egentlig. Det er jo ikke så mye å gjøre der, og dessuten er det ikke åpent for publikum.

– I tillegg er jeg er ikke så fryktelig glad i høyder, smiler han.

Johanneskirken har åpent alle dager unntatt mandager. Foruten gudstjenester og messer, arrangeres det jevnlig konserter og møter.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE FRA APARTE
SISTE FRA MIDTEN