FORURENSET MILJØ. Sylvi Taylor viser frem Miljøhusets bakside, blant gamle sofaer, søppelbøtter og betongsøylene under Puddefjordsbroen. FOTO: MARTE VIKE ARNESEN Miljøverneren
På 1700-tallet var Monclair-huset en av de vakreste herregårdene i Bergen. I dag ligger det knuga under Puddefjordsbroen, omringet av betongsøyler. Men etter at det ble døpt Miljøhuset og Norsk Miljøvernforbund innredet en bruktbutikk i de fire etasjene, har det likevel kommet til sin rett.
– I begynnelsen, da Miljøhuset startet, fikk vi gå igjennom kommunens containere, forteller daglig leder Sylvi Taylor.
For tiden får de mer skrap enn de kan ta imot, men hun understreker at det er kvalitet fremfor kvantitet som teller.
«HERREAVDELINGEN»
Går du gjennom de fire etasjene snubler du stadig over uventede fargekombinasjoner eller mønstre, takket være Sylvis bakgrunn som eier av en designforretning.
– Her har jeg laget en dameavdeling, sier hun og peker inn mot et stort rom fylt med knapper, glass og meter på meter med stoff for dem som liker å sy egne klær.
– Og dette kan kanskje sies å være herreavdelingen, smiler hun. Et dusin malingspann danner velkomstkomitéen, før man snubler over et stativ fylt med gamle telefoner, datakabler og en anseelig samling lampeskjermer. Hadde MacGyver fått en time til rådighet her inne, kunne han sikkert løst verdens sultproblemer.
ESTETIKK OG PISSOARER
Lenger oppe i etasjene finner man flust med små skatter. I andre etasje går vi forbi et helt rom så tettpakket med madrasser at det er uråd å komme inn. På det vindskjeve loftet har man følelsen av at hele huset svaier. Jakkene har ofte skulderputer og korte ermer, men noen ganger finner man noe overraskende bra. Og med priser rundt hundrelappen kan man virkelig ikke kny. Vel nede igjen og ute i bakgården viser Sylvi oss et hundretalls dører, rør, sofaer, kjøleskap og alt mulig som kan tenkes å utgjøre et hus, sirlig stablet i den enorme bakgården.
– Og pissoarer? spør vi og peker på en metalldings i industristørrelse.
– Pissoar? Jeg trodde det var noe fra en filétfabrikk!
Samleren
HØY I HATTEN. Øyvind Heitmann (t.v.) er general i Republikken Gulating, og trenger en uniform. Butikkens eier Guttorm Alvsaker observerer og kommenterer hattehøyden. FOTO: MARTE VIKE ARNESEN I Skostredet finner vi en helt annen type butikk. Innenfor dørene til Waterloo blir man møtt av militæreffekter, -bøker, -medaljer og -uniformer. Eier Guttorm Alvsaker har samlet på militæreffekter siden 1993, og tre år senere åpnet han butikken.
– Jeg har rundt 150 norske uniformer hjemme. Eller, jeg fikk ikke lov til å ha dem hjemme, så nå står de på et eget lager, forteller Guttorm. Han står ved disken og viser oss bilder fra et lite album. En av skattene i samlingen er en Borgerdådsmedalje i gull.
– Bare 29 har blitt delt ut, og jeg har en av dem, gliser han.
Den er vel å merke kjøpt, ikke tildelt.
REPUBLIKKEN GULATING
Ved siden av disken står Øyvind Heitmann, som klager over de uortodokse størrelsene på fordums militærmenn.
– Den generalmajorjakken der hadde vært perfekt, men offiserene var forbausende slanke, sukker han. Guttorm benytter sjansen til å legge til at ingen ringere enn Helge Jordal prøvde jakken da han skulle spille Pontius Pilatus i Jesus Christ Superstar. Øyvind trenger uniform til sommerfestivalen «Republikken Gulating», der Vestlandet skal realisere den gamle drømmen om å løsrive seg fra resten av Norge:
– Vi skal erstatte løven på Riksvåpenet med en hjort. Har du noensinne vært på hjortejakt? Hjorten er synsk, det er helt garantert!
NAZISTENES IDRETTSMERKE?
Uniformene og medaljene kommer fra hele verden, selv om det er flest fra Norge, Russland og Tyskland. I skapene henger alt fra Barnas Idrettsmerke i gull, sølv og bronse til nazi-dekorasjoner.
– Til denna jakken kommer jeg nok bare til å bruke skolemusikkmedaljer. Jeg er jo gammel sivilarbeider, ler Øyvind mens han prøver om en marinehatt ville passe til jakken.
Om du føler at livet i uniform er noe for deg, kan du få jakker til en hundrings eller en komplett russisk generalmajoruniform til 8500 kroner. Om ikke teateret eller den nye republikken kommer deg i forkjøpet.
Designeren
DRONNINGEN PÅ HAUGEN. I den lille butikken i Skostredet er designer og "sydame" Linda Elizabeth Herlofson som er sjefen. FOTO: MARTE VIKE ARNESEN Rett over gaten for Waterloo ligger Klesskapet, en liten bruktbutikk som er mer eksklusiv enn de fleste. Beatles synger om kjærlighet mens innehaver Linda Elizabeth Herlofson står bak kassen og jobber med en symaskin.
– Jeg er veldig selektiv, og tar ikke inn hva som helst. Men om stoffet er kult kan jeg sy det om til noe annet.
Siden det er en bruktbutikk er det å reparere og sy om klær en viktig del av arbeidet, men sydame vil hun ikke bli kalt.
– Jeg har svennebrev, men jeg vil heller kalles designer, forteller hun mens hun viser frem hjemmelagde hatter, kjoler og skjørt.
ET VOKSENDE NABOLAG
Linda har drevet butikken i ti år, og før holdt hun til i de gamle lokalene til Café Spesial. Nabolaget i Skostredet liker hun forøvrig bedre og bedre
– Det er som en liten familie, alle hjelper hverandre her. Det var T. Michael som foreslo at jeg skulle ta over dette lokalet, og han hadde helt rett. Det er perfekt!
Området rundt Skostredet er ifølge Linda i ferd med å bli pusset opp. Huseierne er nøye med hvem de leier ut til, og en planlagt gågate kan gjøre dette til Bergens svar på Grünerløkka.
MED ÅPEN SMEKK
Den lille butikken er i så fall perfekt, med en tidsriktig retroblanding av brukt og boutique. Selv om 90 prosent av kundene er studenter, får Linda noen ganger spesialoppdrag.
– Denne vesken var det min venn Arnfinn som kom på, sier hun og viser frem en sylinderformet veske som utelukkende består av glidelåser i alle regnbuens farger.
– Når en spesiell dame kommer inn i butikken, skal jeg presentere den for henne, smiler Linda mens hun viser hvordan vesken kan åpnes og forkortes på alle tenkelige måter. Selve vesken er ikke til salgs (bare glidelåsene kostet over 600 kroner), men resten av plaggene i butikken er det. Litt dyrere enn andre brukthandlere, men det er verdt det.
Maksimalisten
BAROKT SAMMENSURIUM. Ville du kjøpt en utstoppet havskilpadde av denne mannen? Leif Magnussen viser frem en liten brøkdel av det han kan tilby. FOTO: MARTE VIKE ARNESEN Magnussens Brukt-Antikt i Øvregaten (bak Bryggen) er et mekka for deg med mye fritid, stor pengebok og enormt nipsbehov. Faktisk ser hele butikken ut som om årene 1910-1970 har eksplodert innendørs. Et blikk opp i taket avslører at hver eneste kubikkmeter er tatt i bruk. En fiskesnor, bilderammer, en håv, kjelke, beinskinne med pålimt joggesko, en tuba, spade, lanterne (grønn), boksehansker, et utstoppet beltedyr, en hockeyhjelm og et gevir henger tilforlatelig rett over hodene på kundene.
EDVARD GRIEGS PILLEESKE
Eier og antikksamler Leif Magnussen har drevet butikken i over 14 år. Han startet med et billass med ting, men kan nå få flere slike lass om dagen inn i butikken.
– Mange prøver å gi bort ting nå som det koster penger å resirkulere, forteller han mens han viser frem fangsten fra den siste uken; en dobbeltløpet pistol, en enorm utstoppet havskilpadde og førsteutgaven av en Ludvig Holberg-bok.
– Vi hadde Edvard Griegs pilleeske her også. Muséet var skeptisk, så jeg solgte det til en samler.
Leif beveger seg varsomt mellom hylleradene og plukker frem en liten hvit stubbe fra kaoset.
– Dette er det eldste i butikken, forsikrer han.
– Et to millioner år gammelt forsteinet tre.
DYRE SJØMANNSSUVENIRER
Det er ikke akkurat en billig butikk, men prislappen «95!» er satt på nesten alt mellom himmel og jord. Så selv om du ikke vil gi det for et par rustne nøkler, kan du få en gassmaske eller en gammel radio for den prisen. Et par mintgrønne og rosa, kinesiske lykter henger i taket til en tusenlapp hver. En typisk ting som sjømenn tok med seg hjem, forteller Leif.
Med fem-seks rom er dette en kakafonisk labyrint som selv eieren umulig kan ha oversikten over. Men da vi forlot butikken ble toraderen som fotografen hadde fiklet med sirlig flyttet en meter av Leif. Som tydeligvis vet hvor alt hører hjemme tross alt.
Print;)
;)
;)
;)
