Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 
Repotasje.

To år på stand-by


RETROVEGGER. Men verken Semhar eller de hun bor med orker å pynte i et hjem de ikke vet hvor lenge de får være. FOTO: HILDEGUNN HOLTET

 

VELKOMMEN TIL YTRE ARNA. FOTO: HILDEGUNN HOLTET

SKOFRITT. Krwan Ali og Mustafa Ahukabr passer på å ta av seg på beina for å ikke skitne til gulvet. Skjøteledningen sørger for at det lille hjemmets ene stikkontakt når både kjøleskap og datamaskin. FOTO: HILDEGUNN HOLTET

LETT BLANDING. Oppmøtet var stort da de arrangerte kulturkveld, med både lokale og beboere. Mottaket er 20 år, og et av de eldste mottakene i landet, og de årlige kulturkveldene blir stadig mer populære. FOTO: HILDEGUNN HOLTET
Rundt i Norge sitter unge asylsøkere og venter i gjennomsnittlig to år på behandling.

Tekst: NORA HJELMBREKKE

En halvtimes kjøretur utenfor Bergen sentrum finnes noe som føles som en annen virkelighet. I Ytre Arna er du plutselig på bygda, og her ligger Arna Asylmottak. Mottaket er et desentralisert mottak. Her vil det si at mottaket består av et hybelhus, et kvinnekollektiv og mannekollektiv og leiligheter hvor familier med barn bor. Alt i gangavstand til Ytre Arna sentrum og mottakets kontorlokaler.

Inne i mottakssenteret er det kø på de tre datamaskinene, og heftig tasting sprer seg i rommet. I en krok er det noen leker. Ved en bærbar PC sitter en mann med høretelefoner og synger sporadisk med til musikken. For folk som er oppvokst i Norge er sangen uvant. Over stolrygger henger dunger med klær, mest for barn.

– Dette er et slags loppemarked, forklarer Lene Nordli, som er informasjonsansvarlig for mottaket.

– Det vil si, vi får klær, og så tar de det de vil ha. Det ingen vil ha gir vi videre til Fretex.

Hun har en master i sammenlignende politikk, og gjennom Redd Barna var hun med på aktiviteter på asylmottaket annenhver søndag. Nå er hun en av seks ansatte på mottaket.

– Og så har vi fire studenter som har praksis her, forklarer hun.

Opprinnelig var det ene huset over mottakssenteret huset hvor de single guttene som jobbet på fabrikkene bodde. Nå fungerer det som hybelhus. På hvert rom bor det tre til fire mennesker. Av de fire etasjene er én satt av til kvinner. I den øverste etasjen får de som har legeerklæring på at de trenger det, bo alene.

– Alle vil jo bo alene, sier Lene.

Krwan Ali og Mustafa Ahubakr deler rom med to til. Krwan er 22 år, og har vært i Norge i ni måneder. Han snakker bedre norsk enn de fleste nordmenn snakker kurdisk, men trenger likevel litt hjelp for å forklare seg innimellom Mustafa er 24, og hjelper til når det stopper opp på et og annet ord.

– Jeg trenger å på på skole, sier han.

Han har ikke gått på skole i Kurdistan.

– Når jeg ikke får gå på skolen får jeg heller ikke jobb. Jeg trenger å lære.

Han blir engasjert, og spør:

– Hvem skal hjelpe meg med å få gå på skolen? Jeg spør på skolen, jeg spør i kirken, men ingen kan hjelpe meg med å få begynne.

Rommet til guttene er delt i tre, med et slags kjøkken først, en liten stue og et soverom med fire senger. Dette er et av de største rommene i hybelhuset, og et av tre som har komfyr. Mangelen på stikkontakter skaper frustrasjon, og Krwan viser hvordan de er nødt til å bruke den ene til både kjøleskap, lampe og en PC som ser ut som den første familien din kjøpte. Fra høyttalerene strømmer kurdisk musikk, og på gulvet ligger tepper. På veggene har de hengt opp kurdiske elementer og bilder de selv har malt. Det ene forestiller en mann og en dame som kysser inne i et hjerte.

– Det er mitt, ler Mustafa.

Semhar som er 30 år, og kommer fra Eritrea, ler også.

– Er det deg og kjæresten? spør hun.

Mustafa rister på hodet.

– Wife?

– No. No gift.

Mustafa blander ofte engelsk og norsk, avhengig av hvem han snakker til.

– Fiancee?

– No fiancee.

De ler igjen.

Et annet bilde forestiller fjell og en elv, og mange hus. Krwan og Mustafa forklarer i fellesskap at det er litt Ytre Arna, og litt Kurdistan. De peker på husene og forklarer. De med spisse tak er i Norge, mens de med flate tak er i Kurdistan. Krwan demonstrerer det spisse taket med hendene.

– Det er på grunn av snøen at husene er slik i Norge, forklarer han.

På vei gjennom gangene i huset hisser Mustafa og Krwan seg opp, og diskuterer høylydt på kurdisk. Samtalen dreier seg om hvem av de andre beboerene som ikke har vasket i vaskeuken sin. Mange av rommene i hybelhuset er langt fra nyvasket. Matrester ligger igjen på komfyren, og i dusjen har noen gått inn med sko. Lene forklarer at hybelhuset har de samme problemene som et hvert kollektiv.

– Noen tar ansvar og vasker, mens andre ikke gjør noen ting. Noen tar hensyn, mens andre røyker inne. Slik vil det alltid være når mange mennesker bor sammen.

Førstkommende onsdag skal de ha dugnad for å rette på problemet. Det har de innimellom, når det har blitt for ille.

Mustafa er også irritert fordi det er for lite utstyr på treningsrommet. Det er også varmt, fordi vinduene må være igjen. De har vært plaget av stjeling. Kanskje fra andre beboere, kanskje fra folk som bor i nærheten. Inne på et sparsommelig møblert rom sitter en mann og ser på TV. Hybelhuset har to TV-stuer, en for kurderne og en for de andre. Røyklukta presser seg inn i nesen, og Lene spør om han har røyket. Han ler og plukker til seg de to røykpakkene som ligger ved siden av han i sofaen.

– Hei der!

På vei ned fra hybelhuset møter Mustafa noen han kjenner. Han skygger for sola med hånda og snur seg mot anleggsarbeiderne.

– Hei!

– Skal du ha arbeid?

– Trenger dere meg nå?

– Nei, ikke nå. Kanskje til uka? Du må snakke med lederen igjen.

Mustafa nikker og vinker ha det, og går videre.

– Det er vanskelig. Jeg har jobbet for dem før, men det blir masse rot, det er så mye som må ordnes for at jeg skal få lov.

Han sukker.

– De sier at jeg kan komme og jobbe, men jeg vil ikke jobbe gratis. Jeg trenger penger, jeg har familie. Jeg har mor, bror og søster.

Asylsøkere i Norge får utbetalt 1550 to ganger i måneden, som skal dekke alle andre utgifter enn asylmottak.

– De sier jeg er flink og kreativ, men det er vanskelig å få jobbe. Ingen kan hjelpe meg.

I et hus lenger oppe i lien bor Semhar, som har vært i Norge siden 28. oktober. Også hun venter fortsatt på svar på søknaden sin.

Hun ler når hun sier at hun helst ikke går opp til huset sitt med mindre hun må. Oppoverbakkene er av den typen du helst ikke forserer så mange ganger per dag.

– Dette er den delen man får mest trening av, sier hun, når stigningen eskalerer.

Hun går krokbøyd opp bakkene.

– Jeg må gå som om jeg er hundre år gammel.

Tidligere bodde en gammel mann i det lille huset, og stilmessig ligger det godt tilbake i tid, med tykt og godt teppegulv i den ene etasjen. Bortsett fra noen bilder fra en sort/hvitt-printer henger ingenting på veggene. Det er et koselig, men personlighetsløst hjem. Bare skjønnhetsproduktene på kommoden avslører noe om hvem som bor der:

– Sju kvinner og to beibier.

Den ene ungen er helt fersk.

– Den er veldig liten. Bare femti dager.

Ennå vet den lite om hvor langt fra mors opprinnelsesland den befinner seg.

Bildetekster:

LETT BLANDING. Oppmøtet var stort da de arrangerte kulturkveld, med både lokale og beboere. Mottaket er 20 år, og et av de eldste mottakene i landet, og de årlige kulturkveldene blir stadig mer populære.

SKOFRITT. Krwan Ali og Mustafa Ahukabr passer på å ta av seg på beina for å ikke skitne til gulvet. Skjøteledningen sørger for at det lille hjemmets ene stikkontakt når både kjøleskap og datamaskin.

RETROVEGGER. Men verken Semhar eller de hun bor med orker å pynte i et hjem de ikke vet hvor lenge de får være.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE FRA APARTE
SISTE FRA MIDTEN