Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 
Tema.

Den vanskelige konflikten


FLYKTNINGSPROBLEM. Omlag 700 000 palestinere ble fordrevet i tiden før og etter krigen i 1948. Dette skapte et stort flyktningproblem i nabolandene som fremdeles eksisterer. FOTO: PRESSE

 

ISRAELS FØDSEL. 14. mai 1948 blir staten Israel proklamert av David Ben-Gurion. Over ham henger et bilde av Theodor Herzl, forfatter av «Jødestaten». FOTO: PRESSE

MISLYKKET PROSJEKT. Yitzhak Rabin og Yassir Arafat tar hverandre i hendene utenfor Det hvite hus, som en del av Oslo-prosessen. FOTO: PRESSE

ØDELEGGELSER. Omfattende israelske flyangrep førte til store ødeleggelser på Gaza under krigen mot Hamas i desember 2008 og januar 2009. FOTO: PRESSE

Delingsplanen som ble vedtatt av FN i 1947. FOTO: PRESSE

ETTER. Israel og Palestina etter sekstidagerskrigen i 1969. FOTO: PRESSE
MER OM DENNE SAKEN:
Tidslinje
Israel-Palestina-konflikten er en konflikt som kan være forvirrende for veldig mange. Studvest gir deg oversikt over det betente spørsmålet.

Tekst: ANDERS JAKOBSEN

SIONISME

Sionisme er jødisk nasjonalisme. Moderne politisk sionisme oppstod i Russland som følge av flere pogromer - massive voldelige angrep mot jøder - tidlig på 1880-tallet. Sionistene mente at bare en jødisk stat kunne beskytte jødene mot antisemittismen i Europa.

«JØDESTATEN»

«Jødestaten», skrevet av Theodor Herzl, ble den ideologiske basisen for politisk sionisme. Herzl mente at jødene utgjorde en nasjon, men manglet en stat der de fritt kunne uttrykke sin nasjonalkultur. Herzl innså at sionistbevegelsen trengte diplomatisk støtte fra en av stormaktene for å kunne lykkes.

SYKES-PICOT

Avtale mellom franskmennene og britene om hvordan de planla å dele de arabiske delene av Midtøsten mellom seg etter at Det osmanske riket var beseiret. Ifølge avtalen skulle britene få dagens Israel, Palestina, Irak og Jordan, mens franskmennene skulle få dagens Syria og Libanon.

BALFOUR-DEKLARASJONEN

Brev fra den britiske utenriksministeren Arthur Balfour til den prominente britiske sionisten Lord Rothschild, som uttrykte britisk støtte for de sionistiske ambisjonene. Dette korte dokumentet var fullt av mange tvetydigheter og selvmotsigelser, som uttrykket «a National Home for the Jewish people», som sionistene tolket som «en jødisk stat». Ifølge dokumentet skulle heller ingenting gjøres som kunne skade rettighetene til de «eksisterende ikke-jødiske samfunnene i Palestina». Hovedproblemet var hvordan britene skulle fremme «et jødiske nasjonalt hjem» og samtidig sikre rettighetene til de «eksisterende ikke-jødiske samfunnene i Palestina», araberne, som utgjorde mer enn 85 prosent av befolkningen. Dette spørsmålet hjemsøkte britene gjennom hele mandatperioden.

PALESTINAMANDATET

Palestinamandatet var en følge av oppdelingen av Det osmanske riket mellom de europeiske seierherrene etter første verdenskrig. Balfourdeklarasjonen var det som fikk størst konsekvenser for det britiske styret i mandatet. Hebraisk ble et offisielt språk i Palestina og Sir Herbert Samuel, som selv var sionist, ble utnevnt til høykommissær i mandatområdet.

Samuel forsøkte å involvere araberne i ulike råd, men de nektet å bli med så lenge Balfour-deklarasjonen ikke ble annullert. Den arabiske avvisningen fikk store konsekvenser siden det betydde at Palestina kun ble styrt av høykommissæren og hans folk.

FORSKJELLIG UTVIKLING

Det arabiske og det jødiske samfunnet utviklet seg forskjellig med egne politiske apparater og egne sfærer for økonomisk aktivitet. Arabernes lederskap var splittet mellom to familier, mens det jødiske samfunnet var betydelig bedre organisert. Det utviklet seg statslignende strukturer (hær, regjering) i det jødiske samfunnet, men ikke blant de palestinske araberne. I tillegg fikk sionistene i Palestina også viktig politisk og økonomisk støtte fra personer og organisasjoner utenfor Palestina.

ALIYAH

Det var flere bølger av jødisk innvandring til Palestina, såkalte aliyaher, fra 1880-tallet. Sammen med en sterk økning i den palestinske befolkningen førte disse bølgene til at befolkningen i Palestinamandatet økte med over 400 000 mellom 1922 og 1936. Sionistbevegelsen gjorde store jordoppkjøp, og sammen med økt jødisk innvandring til Palestina førte dette til økt konfliktnivå. Palestinsk jordbruk ble marginalisert, også gjennom britisk politikk. Det ble en sterk økning i arbeidsledighet og fattigdom blant palestinerne.

DET STORE ARABISKE OPPRØRET

Den nye klassen av landløse palestinerne samt arabisk frykt for den pågående jødiske immigrasjonen førte til flere voldelige opprør. Det toppet seg mellom 1937 og 1939 da palestinske bander angrep infrastruktur, britiske politistasjoner og jødiske eiendommer og nybyggere. Både britene og jødiske styrker slo hardt tilbake. Da britene omsider klarte å gjenopprette ro og orden hadde over 3000 arabere, 2000 jøder og 600 briter blitt drept, økonomien i Palestina var i kaos og de arabiske lederne sendt i eksil eller arresterte.

HOLOCAUST

Da grusomhetene mot jødene under Den andre verdenskrig ble kjent, endret synet på sionismen seg, spesielt i USA. Etter manglende engasjement i mellomkrigstiden, ble mange amerikanske jøder nå ivrige støttespillere for en jødisk stat i Palestina. Etter en intensiv offentlig kampanje, lyktes det amerikanske sionister å påvirke amerikanske politikere i en slik grad at president Truman støttet opprettelsen av en jødisk stat i Palestina.

SABOTASJEKAMPANJE

Sionistene, ledet av David Ben-Gurion, så på den britiske tilstedeværelsen i Palestina som det største hinderet for opprettelsen av en jødisk stat. Enkelte militante grupper, som Irgun (ledet av Menachem Begin), angrep både arabiske og britiske mål under Den andre verdenskrig. Ben Gurion ville imidlertid ikke konfrontere britene før krigen var over. Så det var først i 1945 at Haganah, det jødiske samfunnets militære styrke, satte i gang en omfattende sabotasjekampanje mot den britiske administrasjonen i Palestina. Flere tidligere mislykkede britiske forsøk på å løse konflikten, kombinert med Haganahs sabotasjekampanje og Irguns terror, fikk britene til å gi opp mandatområdet, og de ga i 1947 ansvaret til FN.

FN-KOMITÉ OG DELINGSPLAN

Høsten 1947 sendte FN en komité til Palestina for å finne en løsning på konflikten mellom araberne og jødene. Komitéen kom med to forslag: en føderal stat eller en tostatsløsning med Jerusalem som internasjonal sone. Tostatsløsningen ble akseptert av de sionistiske lederne. Den arabiske liga, av mangel på et eget palestinsk-arabisk lederskap, nektet å akseptere delingsplanen, men forsikret de palestinske araberne at de stod klare til å beskytte dem militært. FNs generalforsamling stemte for tostatsløsningen.

BORGERKRIG

Før FN hadde vedtatt delingsplanen, annonserte britene at de ville avslutte Palestinamandatet 15. mai 1948. I perioden mellom denne britiske kunngjøringen og tilbaketrekkingen, ble området kastet inn i borgerkrig mellom jødiske og palestinske styrker. De disiplinerte styrkene fra Haganah fikk en lett match mot de spredte palestinske gruppene. Grusomheter ble begått av begge parter.

KRIGEN I 1948

14. mai 1948 trakk britene seg ut av Palestina. Senere samme dag ble staten Israel proklamert av David Ben-Gurion. Dagen etter invaderte styrker fra Egypt, Transjordan, Libanon, Syria og Irak den nyproklamerte staten. Israel vant imidlertid en overlegen seier. De israelske styrkene var flere enn de arabiske styrkene, de var mer motiverte, bedre utstyrt, bedre koordinerte og bedre ledet. Det arabiske unntaket var de transjordanske styrkene som holdt Vestbredden og Øst-Jerusalem. Krigen blir av araberne kalt al-nakba, katastrofen, og førte til et stort flyktningproblem i de arabiske nabolandene.

SEKSDAGERSKRIGEN

I løpet av seks dager i juni 1967 ble Egypt, Syria og Jordan nok en gang overlegent beseiret av Israel. Gaza, Jerusalem og Vestbredden kom under israelsk kontroll. Dette ble et vendepunkt for den palestinske holdningen til frigjøringskampen. Ikke bare hadde de arabiske nabolandene nok en gang mislyktes i å frigjøre Palestina, men de hadde i tillegg tapt ytterligere palestinske områder til Israel. Palestinerne konkluderte med at de selv måtte stå for frigjøringskampen. Etter 1967 begynte palestinske grupper, som PLO, med væpnet motstand og terroraksjoner mot Israel.

PLO

Palestinian Liberation Organisation ble skapt av Den arabiske liga i 1964 som en paraplyorganisasjon med Fatah som den viktigste av organisasjonene. Etter 1967 lyktes PLO i å gjenopprette den palestinske dimensjonen av konflikten og å skape en palestinsk nasjonal identitet. I 1988 anerkjente PLO Israel i sine pre-1967-grenser.

LIKUDSEIER

I 1977 vant Likud, et parti på høyresiden, det israelske valget og Menachem Begin ble landets statsminister. Han satte i gang en omfattende annektering av de okkuperte områdene på Gaza og Vestbredden ved å øke antallet israelske bosetninger (bosettingspolitikken startet etter Seksdagerskrigen). Da han ble innsatt var det 24 bosetninger, og da han gikk av seks år senere var det 106 israelske bosetninger. Begins mål var å etablere en så stor jødisk tilstedeværelse i de okkuperte områdene at ingen fremtidig regjering kunne gi dem opp.

DEN FØRSTE INTIFADA

I slutten av 1987 startet et palestinsk opprør, en intifada, på Gaza og Vestbredden. Det var et spontant opprør som skyldtes misnøyen hos palestinske ungdommer som levde under en okkupasjon med stadig flere israelske bosetninger. Dette varte til begynnelsen av 1990-tallet.

HAMAS

Hamas er en islamistisk organisasjon som oppstod under den første intifadaen. De driver velferdstilbud og har en militærfløy. I forhold til PLO er Hamas kjent for å ikke være korrupte og for å ha streng disiplin på sine væpnede styrker. De har blitt stadig mer populære etter hvert som PLO har mistet støtte.

OSLO-PROSESSEN

Oslo-prosessen er en mislykket fredsprosess på 1990-tallet mellom PLO og Israel, som både Hamas og grupper i Israel var motstandere av. Dette førte imidlertid til et begrenset palestinsk selvstyre på Gaza og Vestbredden. Prosessen gjorde også at Yassir Arafat, Yitzhak Rabin og Shimon Peres fikk Nobels fredspris. Det har vært flere mislykkede fredsforsøk etterpå.

DEN ANDRE INTIFADA

Den andre intifadaen var et nytt palestinsk opprør som ble utløst høsten 2000, blant annet av Ariel Sharons besøk på Tempelhøyden i Jerusalem. Dette stedet er hellig for jøder og muslimer, og besøket provoserte mange palestinere. Opprøret bidro til at Sharon ble valgt til israelsk statsminister i 2001.

VALGET I 2006

Etter internasjonalt press ble det holdt demokratiske valg på Gaza og Vestbredden i begynnelsen av 2006, som Hamas vant. Valgene ble av internasjonale observatører betegnet som frie og rettferdige. Som en følge av at store deler av det internasjonale samfunnet mislikte Hamas-seieren, ble den palestinske regjeringen boikottet.

PALESTINSK SPLITTELSE

Den internasjonale boikotten av den palestinske regjeringen førte til økonomisk stagnasjon og politisk uorden i de palestinske områdene. I 2007 brøt det ut regelrette kamper mellom de rivaliserende gruppene Hamas og Fatah. Samme året sikret Hamas seg kontroll på Gaza, mens Vestbredden falt under Fatahs kontroll.

GAZA-KRIGEN

Gaza-krigen vinteren 2008-09 var en tre uker lang krig mellom Israel og Hamas som førte til omfattende sivile tap og store ødeleggelser av infrastrukturen på Gaza.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE TEMA