Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 
Tema.

Prisbelønt produksjon


GRESKORTODOKS. Eller noe i den duren. Men dette er neimen ikke verken noen tempelfront fra Akropolis i Hellas eller keiserlig arkitektur i Roma. Det er Ibsens gate, Bergen. FOTO: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

 
PER GRIEG (1897-1962)
Født Per Geelmuyden Grieg.
Utdannet arkitekt fra NTH (nå NTNU) i Trondheim i 1922.
En tid assistent hos arkitekt Ole Landmark.
Andre bygninger: Johannes Menighets Aldershjem, Møhlenpris (1932), Haraldsplass sykehus (1940), Bontelabo fryselager (1946) og Hotell Orion (1958).

Etter Per Grieg har Grieg Arkitekter blitt ledet av:

Andre generasjons Grieg: arkitekt Halfdan Grieg. Bygninger: Sentralbadet (1960), Hotell Norge (1964), Oasen (1971).
Tredje generasjons Grieg: Lorentz Grieg, Andreas Grieg. Verk: Grieg Gaarden (1990), Magnus Barfot kino (2004).

ET UTVALG GRIEG
Edvard Grieg (1843-1907), nasjonalromantisk komponist.
Nina Grieg (1845-1935), sopran.
Joachim Grieg (1849-1932). Skipsmegler og politiker.
Harald Grieg (1895-1972), forlegger. Direktør Gyldendal Norsk Forlag 1925-70.
Gerd Grieg (1895-1988), skuespiller.
Nordahl Grieg (1902-1943), poet, forfatter, journalist og dramatiker.
Elisabeth Grieg (1959-), adm. dir Grieg International, president Norges Rederiforbund.

Grieg var en som for alvor satte preg på sin by, og hans kunstneriske arv er fremdeles blant høydepunktene i Bergens byrom.

Tekst: THOMAS COOK

Man hører fra tid til annen om mennesker med over middels mange kallenavn og over middels sympatiske trekk, at kjært barn har mange navn. Men det går også an å snu det rundt: Kjært navn har mange barn. For slik kan det også være, som i dette tilfellet.

For dette skal ikke dreie seg om Edvard Grieg, den store norske komponist uten sidestykke, hvis Peer Gynt-suiter «Morgenstemning» og «I Dovregubbens Hall» står banket inn i vår kollektive kulturarv.

Ei heller skal det handle om Elisabeth Grieg, president i Norsk Rederiforbund, forvalteren av en av den norske økonomiens mest tradisjonsrike fyrtårn, nemlig skipsredervirksomheten (riktignok har oljen bygget vårt land de siste førti årene, men i historisk perspektiv er det skipsfarten som har gjort nordmenn til et folkeslag som har beskjeftiget seg med såvel spanjoler som briter, portugisere som tyskere, fra vikingtoktenes voldsomme herjinger til før- mellom- og etterkrigstidens skipsfart). Heller ikke handler det om den over Berlin i fly nedskutte poeten Nordahl Grieg, opphavet til blant annet diktet «Til Ungdommen»: «Krig er forakt for liv. / Fred er å skape / Kast dine krefter inn: / døden skal tape!»


TYPOGRAFI. Over det monumentale inngangspartiet står aldershjemmets initialer spikret til murveggen. Grieg var opptatt av typografiens rolle i arkitekturen, og utformet selv bokstavene som pryder bygningene hans. FOTO: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

– BYENS STORHETSTID

Nei, dette handler om arkitekt Per Grieg, som ruvet i denne byen fra 1920-tallet til 60-tallet. Han har tegnet noen av bergensarkitekturens virkelige monumenter. Tenk deg en by som et maleri, bare at det ikke er malt av én person alene: bak nærmest hvert eneste penselstrøk står et nytt menneske ansvarlig – arkitekter, ingeniører, geografer og planleggere, byggmestere og så videre. Noen utvalgte få står imidlertid bak flerfoldige penselstrøk, og visse fellestrekk åpenbarer seg blant penselstrøkene malt av samme kunstner. Én av byens karakteristiske penselførere par excellence er Grieg, en arkitekt hvis arbeider spenner fra nøysomme klassiskinspirerte bergenshus via monumental nyklassisisme til renskåren funksjonalisme.


ATRIUM. Midt i Sjøfartsmuseets indre hersker den totale stillhet. Den innvendige harmonien står i stor kontrast til det massive uttrykket fasaden formidler utad, som er mer lik en middelalderborg enn et typisk sekstitallsmuseum. FOTO: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

– Dette var storhetstiden i Bergen, som vi lengter etter å komme tilbake til. Det er veldig interessant å se på disse arkitektene som Per Grieg, som var de beste i denne perioden med modernismens inntog. Hele arkitektfaget har forandet seg så voldsomt, det er ikke lenger den ene arkitekten lenger, sier rektor ved Bergen Arkitekt Skole, Marianne Skjulhaug.

Per Grieg startet sin egen virksomhet i Bergen i 1923, etter først å ha vært assistent hos arkitekt Ole Landmark (Forum Kino, Bergen Kunsthall). Hans første bygninger er utpreget nyklassisistiske og låner mye av formspråket fra klassisk tid.


MARITIMT MUSEUM. Sjøfartsmuseet på Nygårdshøyden ligger midt i universitetsområdet, og er bygget spesielt for formålet. – Et nydelig bygg med flott murarbeid, synes museumsvert Elna Gulowsen, som har arbeidet på museet i 23 år. FOTO: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

SØYLER OG LEGOKLOSSER


DETALJFETISJIST. Per Grieg var involvert i sine prosjekter ned i minste detalj, og kunne for eksempel tegne det faste interiøret i bygninger. Dette dørhåndtaket er fra Telefonsentralen. FOTO: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Et av disse nyklassisistiske arbeidene er Telefonsentralen på Kronstad, som er synlig på avstand med sine karakteristiske søyler som dominerer fasaden. Tross den stramme elegansen er ikke detaljene fraværende; sirkulære uthevninger i vegglivet markerer søylene, gesimsen like over gjennombores rytmisk av markeringer – lik små legoklosser, slik en av mine kunsthistorieforelesere en gang så pedagogisk beskrev det (riktignok er vi voksne universitetsstudenter, men vi har da alle tilbragt timevis i vår barndom byggende med legoklosser – det er nærmest limet som binder oss alle sammen, som et barndommens examen philosophicum). Telefonsentralens øverste etasje rommer dessuten en tilbaketrukket del av bygningen – opprinnelig en penthouseleilighet – hvor hjørnene markeres av nærmest haifinneliknende dekorative elementer.


NYKLASSISISME. Telefonsentralen på Kronstad ligner nærmest et gresk tempel. Seks søyler rager i to etasjers høyde, mellom hvilke store vindusfelt sørger for inn- og utsyn. FOTO: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

På Årstad, mellom Odontologen og Haukeland Sykehus, står Handelsstandens aldershjem. Fullført i 1929 er denne nyklassisistiske halvsirkulære Colosseum-parafrasen nok et iøynefallende stykke arkitektur, der den i rødt gløder i omgivelsene. Den hesteskoformede bygningen formelig ruver over en, der en etter å ha gått forbi gravplassen like nedenfor spaserer opp grusveien som leder opp til den monumentale arkadeinngangen.


AMFITEATER. En artikkel i Bergens Tidende mai 1929 viser hvordan Handelsstandens Aldershjem ble mottatt: «Et nyt monument over bergenske borgeraand», er den på samme tid selvforherligende og mot arkitekten anerkjennende overskriften. FOTO: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

– Aldershjemmet viser et internasjonalt språk, samtidig som bygningen fanger det dramatiske i stedet, hvor dalføret fra Svartediket kommer ned og bryter Bergensdalen som en revne. Det er tidløst. Det som er interessant med den perioden i arkitekturen, er at man er så åpen for internasjonale strømninger. Samtidig er Grieg stedsbunden, og har forståelse for stedet og situasjonen, forteller Skjulhaug.

RULLETRAPPDEBUT

Et steinkast fra aldershjemmet befinner Haraldsplass sykehus seg, også tegnet av Grieg. Sykehusets store vertikale vindusfelt, midt på den ellers horisontalt orienterte bygningskroppen, kan sende tankene til hans mest kjente verk: Sundt Varemagasin.


PRISVINNER. Sundt-bygget fikk i 1961 Houens fonds diplom for god arkitektur, og ble i 1990 den yngste bygningen i landet som har blitt fredet. Linjene i bygget fortsettes i nabobygningen Hotell Norge, for øvrig tegnet av Per Griegs sønn, Halfdan. FOTO: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Sundt-bygget er en oppvisning i funksjonalismens formspråk, og arkitekten tatt i betraktning var det et sprang – tidligere hadde han beskjeftiget seg mest med nyklassisisme og bygninger inspirert av lokale bygningstradisjoner. Nå hadde han funnet en byggherre som var villig til å prøve noe nytt – Grieg og Sundt-direktør Arthur H. Norill reiste på studietur til England, Frankrike, Nederland, Tyskland og Danmark for inspirasjon – og Sundt regnes som et av funksjonalismens hovedverk i Norge.

Bygningen, som da den sto ferdig i 1938 huset Bergens aller første rulletrapp, var derimot ikke like lovprist da den ble bygget. «En uskjønn, klosset laget lagkake», «pakkhus i kjempeformat», «margarinkasse» og «et monument over arkitekturens forfallstid» var blant de unådige karakteristikkene fra kritikere, som kvesset sine klør i avisenes debattsider. Kritikken stummet imidlertid snart.

FOREGANGSFUNKSJONALIST

– Grieg var en modig representant for introduksjonen av funksjonalismen i Bergen. Planen for Sundt skapte enormt mye rabalder, bygningen var et stort avvik fra resten av Torgalmenningen. Per Grieg trodde på noe som viste seg å være riktig; Sundt komplementerer og opphøyer nabobygningene sine i kraft av å være en kontrast. Ting lager ofte mye spetakkel når det pågår, men når gemyttene får roet seg skjønner man hvilken genistrek han fikk til på Torgalmenningen, mener leder for Bergen Arkitektforening, Morten Ramm Salbu.

Bygningen domineres stort sett av horisontale linjer, men brytes av den enorme vertikale vindusflaten mot Starvhusgaten, som fortsetter i en 35 meter høy reklamesøyle. På toppen står en skulptur av Merkur, den romerske handelsguden, signert skulptør Sophus Madsen. Vindusbåndene i hele langfasadenes utstrekning er typisk for den tidlige modernismen, og er muliggjort av samtidens nyvinninger innen byggeteknikk – jernarmert betong i kombinasjon med innvendig bærende søyler. Slik trengte ikke ytterveggene lenger være massive, ettersom de ikke var bærende.

– Vi må være evig takknemlig for Sundt-bygget. Jeg skulle ønske at man virkelig utnyttet fullstendig det potensialet som ligger i bygget – et kjøpesenter som lar lyset komme inn, og lar kundene komme ut til fasaden og se ned på Torgallmenningen. Dette er en forpliktelse som vi har å ta vare på når vi får en sånn gave, formaner Skjulhaug.

POST MORTEM-PRIS

Griegs siste fullførte prosjekt, Sjøfartsmuseet fra 1961, var et av hans desiderte hovedverk og førte til at han etter sin død ble tildelt Det Nyttige Selskabs arkitekturpremie. Tomten, beliggende mellom Historisk Museum fra 1927, lyststedet Fastings Minde fra syttenhundretallet og det nybygde Universitetsbiblioteket fra samme år som Griegs museum, fordret en omtenksom utførelse. Dominert av massive natursteinsvegger er inngangsportalens enkle geometri det eneste som sender tankene til sekstitallet. Resten av fasaden er forankret i vestlandsk byggeskikk.

– Jeg kan ikke tenke meg noen sjøfartsmuseum som er bedre. Ikke Oslo, i alle fall. Kanskje Lisboa, men det er også en historisk bygning. Dette museet er jo tegnet spesielt til sitt formål, sier den pensjonerte marineoffiseren Kåre Ritland, som vi treffer i museet, som tydeligvis har vært på sin andel sjøfartsmuseer.

Han kjenner dessuten antagelig bygningen bedre enn de fleste.

– Jeg har vært en del av det faste interiøret siden 1990, ler han.

ARKITEKTARVESØLV

Tredje generasjon Grieg fører i dag familienavnet videre i arkitekturens navn. Grieg Arkitekter ledes i dag av Lorentz og Andreas Grieg, som forvalter en snart århundrelang familietradisjon. Hva gjelder samtidsarkitekturen generelt, er det likevel lenge siden man har sett enkeltarkitekter som markerer seg på den måten som det forrige århundrets ledende arkitekter gjorde, i denne byen såvel som i andre.

– Det paradoksale var at på den tiden hadde vi ikke penger å bruke, men man prioriterte likevel byggeskikk og god arkitektur. I dag, når vi vasser i penger, bygger vi enormt mye dårlig. Det er lite omtanke for å gjenspeile tiden vi lever i. Jeg tror ikke dagens byggeri har like stor overlevelsesevne som det byggene tidlig i det tyvende århundre har og vil fortsette å ha i årene fremover, tror Ramm Salbu.

Forhåpentligvis står det likevel også igjen et knippe arkitektoniske mesterverk som monumenter over vår tid, og kanskje husker man om femti år også navnet på noen av vår tids arkitekter. Forhåpentligvis.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE TEMA