Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 
Kronikk.

What’s in a name?


JÅLERI. – Det er bra at norske utdanningsinstitusjoner ønsker å hevde seg, men det akademiske jåleriet som foregår i sektoren uttrykker en langt større utvikling enn det som i realiteten er tilfelle, skriver Maren Solhjem. ILLUSTRASJON: NINA BERGHEIM DAHL

Det er ikke bare universitetstittelen som står i fare for å vannes ut, men også handelshøyskoletittelen kan miste sin status.

Tekst: MAREN SOLHJEM (EKSTERNANSVARLIG I NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING)

Øystein Fimland skriver i Studvest 15. september om Høgskolen i Bergen (HiB) og deres prosjekt om å virkeliggjøre universitetsambisjonene. Dette er kun ett av mange eksempler på norske høyskoler som ønsker å utvikle seg i retning av å bli et universitet, og man kan med rette si at dette har blitt en trend i universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren). Janteloven i utdanningssektoren ble for lengst kastet på båten, og man er nå mer fremoverrettet og med store utviklingsplaner. Vi ønsker selvfølgelig høyere kvalitet på norsk utdanning, men å skifte navn blir som store ord uten handling. Flere universiteter og handelshøyskoler? Ja takk. Flere navnbytter uten en ambisiøs og realistisk satsningsplan innen både forskning og utdanning? Nei takk.

Det finnes en rekke private utdanningsinstitusjoner for høyere utdanning, der Handelshøyskolen BI er den mest profilerte. Det faktum at private aktører har mer kapital til aktiv markedsføring, tvinger hele utdanningssektoren til å bli mer konkurranseorienterte. For at ikke private læresteder skal bli våre nye elitelæresteder, er det nettopp viktig at offentlige utdanningsinstitusjoner også er offensive i kampen om studentene. I UH-sektoren handler det tilsynelatende om å vokse seg store ved å tiltrekke seg flest mulig studenter. Det lages fengende titler på studietilbudene som ikke svarer til forventningene studentene hadde i forkant. Man oppnår høyere søkertall på sine studieretninger, og klarer på den måten å holde tritt med private aktører. Det er bra at norske utdanningsinstitusjoner ønsker å hevde seg, men det akademiske jåleriet som foregår i sektoren uttrykker en langt større utvikling enn det som i realiteten er tilfelle.

Det er få som frykter spredning av selve titlene universitet og handelshøyskole. En spredning av titlene betyr kun at man har lykkes med å heve nivået i UH-sektoren, og at man dermed øker kunnskapsnivået i Utdannings-Norge. Noe man derimot bør frykte, er at denne spredningen skal føre til utvanning av de respektive titlene. Dette innebærer at forskjellen i kvalitetsnivået er så stor at titlene mister sin verdi. I Storbritannia oppløste de i 1992 alle krav for bruk av universitetstittelen. Etter dette har de sett at tittelens kraft har forsvunnet, og at det er skolens navn som nå er av betydning. Elementer av disse erfaringene kan vi også trekke til Norge, på tross av at titlene her er under kontroll av NOKUT. Man skal ikke se bort i fra at titlene etter hvert vil miste sin betydning og at det blir navnet som forteller hvem du er.

Verken vi eller de gamle universitetene bør engste oss for konkurransen fra nye universiteter og handelshøyskoler. Konkurranse krever at man skjerpes og yter sitt beste for å fortsatt være med på førstelaget. Det finnes flere internasjonale eksempler på at tidligere anonyme universiteter skyter fart oppover de internasjonale rankingene. Disse virkninger skal heller ikke vi utelukke at kan vise seg, og det bør samtidig gi incentiver til etterstrebelse av konkurransedyktighet. Det faktum at nye universiteter føler et visst prestasjonsbehov, dyrker karakteristikker som kreativitet, innovasjon og en mer moderne organisering enn de tradisjonelle forskningsuniversitetene. Selv om vi på Norges Handelshøyskole til et visst punkt kan leve på vår tittel og våre høye søkertall, er det ikke gitt at dette vil vedvare. Derfor må vi selv ta ansvaret for å henge med i utviklingen – både i forskning og undervisning. Vi har ikke tid til å hvile på laurbærene, og vi må holde tritt med nykomlinger og private aktører i markedet. På samme måte må de vise oss at de har noe nytt å bidra med for at de ikke skal ende opp som annenrangs universiteter og handelshøyskoler. Som Shakespeare sa: «What’s in a name?». Ingenting, så lenge man ikke følger opp med forventet kvalitet.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE KRONIKKER