Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 
Apropos.

Memory Lane


 

Tekst: THOMAS COOK

Riktignok en flåsete overskrift (kan hende ville det vært mer passende på norsk: «Minnenes allé», eller «Hukommelsens humpete vei»), men hva er vel en overskrift, når alt kommer til stykket, annet enn en pekepinn på hva man kan forvente seg av teksten som følger – og slik er jo denne illustrerende, i det minste – lik tittelen på et kunstverk, som ofte mer enn å oppklare kan forvirre, for hva i helvete har vel tittelen på maleriet med innholdet på lerretet å gjøre (slik blir det en befrielse å kikke bort på etiketten som henger på veggen under maleriet og lese ordet «Untitled», for da har kunstneren resignert, eller erkjent hvordan det kanskje er bedre at betrakterens opplevelse ikke overskygges av en villedende tittel)? Men en tittel må man jo ha.

Memory Lane, altså. Forleden kikket jeg ut av et vindu på Møhlenpris. Våren er jo i anmarsj, solen tittet glimtvis frem, men så: Omgivelsene ble kapret av et haglevær, borte vekk like fort som det hadde oppstått. Lyden av et ordentlig haglevær kan bergta enhver, og det motstridende synet av solstrålene som bryter gjennom haglnedslagene gjør at det hele føles noe uvirkelig. En så ubetydelig begivenhet kan sette i gang en mekanisme – tankene flyr av sted, helt av seg selv.

For var det ikke en vårdag eller sommerdag i barndommen at jeg sto sammen med Andreas på deres terrasse og vi så nedover mot skogen og mot husene rett nedenfor, og solen skinte sterkt, da nøyaktig det samme skjedde? Jo, i shorts og t-skjorte sto vi ute og kjente haglkornene piske mot de eksponerte delene av kroppen – leggene, armene, ansiktet – før det også den gang plutselig gikk over. Når sommerdagen så med ett vender tilbake varm og solfylt, som om ingenting skulle ha skjedd, ligger haglkornene på asfalten og smelter sakte, som ruiner fra en tapt tid.

Som ruiner, ja, som tidsvitner, ligger så mangt i våre omgivelser. Smeltende haglkorn på bakken som levninger fra et øyeblikk tilbake, joda, men også overlevende fra den langt eldre fortiden. En lindeallé fra 1700-tallet, en stavkirke fra 1200-tallet, konturene av et gresk tempel fra århundrer før vår tidsregning starter, noen millioner år gamle steiner (å knuse vinduer med så gamle steiner er ikke hærverk, men poesi). Tiden omslutter oss fra alle kanter, akkurat som hukommelsen, som har det med å – uten forvarsel – ta oss med på reiser bakover i tid.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE APORPOSAR