Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

Om stillhet før stormen


Tekst: ROMAN L. ELIASSEN OG ROBERT B. NORSENG (BACHELORSTUDENTER I SAMFUNNSMETEOROLOGI)

Leder ved Institutt for økonomi, Espen Bratberg, synes å være indignert (Studvest 8. september) over Kenneth Nodelands kritikk av økonomifaget (1. september). Det er beklagelig, og vitner om manglende vilje til konstruktiv dialog. Nodelands kommentar burde snarere tolkes som et nødskrik rettet mot de eneste som kan hjelpe, nemlig profesjonen selv.

Vi reagerer særlig på to punkter i Bratbergs svar. 1) Han blander spørsmålet om hvilke politiske føringer nyklassisk økonomi legger med spørsmålet om økonomers politiske ståsted. 2) Han undergraver at det finnes alternative teoretiske perspektiver, og fraskriver dermed økonomstanden ansvar for å ta disse innover seg.

1) Vi deler Nodelands opplevelse av at faget vårt legitimerer nyliberale reformer. Konkret spørsmål til Bratberg: Vil du benekte at grunnleggende mikroøkonomi kan benyttes som rasjonale for å deregulere finansmarkeder eller konkurranseutsette offentlig sektor, og at det vanskelig kan brukes til å argumentere for omfattende statlig regulering? Vi synes det er påfallende at den økonomiske eliten ikke har noe å tape på det nyklassiske hegemoniet. Poenget er at økonomen kan tjene som nyttig idiot for dem som så skjødesløst misbruker de raffinerte økonomiske innsikter, til tross for at hun selv ikke er dum og godt vet modellene er overforenklede og virkelighetsfjerne.

2) Bratberg skjønner ikke hvilke alternative skoler Nodeland snakker om. Han er videre opptatt av at vitenskapen skal kunne predikere. Så vidt oss bekjent, forutså ingen nyklassiske økonomer finanskrisen, som Bratberg sammenligner med stormen Catarina. Den ble derimot forutsett av enkelte økonomer med andre, heterodokse, teoretiske utgangspunkter. Det i seg selv burde innby til grundigere selvransakelse.

Bare av norske profeter kan vi nevne Skarstein og Reinert, som er henholdsvis marxistisk og historisk orienterte. Keynes advarte på tredvetallet mot farene ved å la investering bli «casino»: Kortsiktig vinning er eneste mål og beslutninger styres av «animal spirits» og bølger av optimisme og pessimisme – ikke rasjonelle beregninger av forventet avkastning. En annen modell av menneskets psykologi enn homo oeconomicus kunne derfor ex ante ha fortalt oss at utstrakt bruk av finansderivater er mer galskap enn et redskap for effektiv prising av risiko.

Alternative skoler (eller «skoler») er, foruten den marxistiske, for eksempel postkeynesianske, institusjons- og historiske økonomiske analyser, som har det til felles at de starter på et lavere abstraksjonsnivå enn de nyklassiske. Når det er sagt, så er det forskerne i den gjeldende disiplin, og ikke redaktøren i Studvest, sin oppgave å drive revolusjonært vitenskapelig arbeid når anomaliene blir overveldende. Det er et vesenskjennetegn på en oppriktig vitenskap.

Økonomer flest sverger til et vitenskapsideal som krever at hypoteser fremsettes, for så å bekreftes eller avkreftes. Skal dette etterfølges må de se i andre retninger og ikke nøye seg med å rekonstruere årsakskjeder i etterkant for å konservere teorirammeverket. Kanskje man da vil se stormen før den kommer.

Instituttlederen skylder så det ensrettede fagtilbudet på budsjettbetingelsen. Oppgave til ham (om han ikke synes vi har «redegjort for sammenhengen mellom premiss og konklusjoner»): Sammenlign grensenytten av å trene studentene i matematiske spissfindigheter og å undervise i økonomisk idéhistorie. Er det ikke riktig, som vi har lært, at det er bedre å konsumere en «bundle of goods» enn å bruke alle pengene på potetgull? Kan vi i det minste få et glass cola også?



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE LESARBREV