Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 
Apropos.

Fossilappeal


 

Tekst: IDA ROLAND BIRKVAD

Min seksuelle fascinasjon for menn over seksti begynte tidlig. Under oppveksten i et post-olympisk Lillehammer, i brytningen mellom skifascister og småbysnobberi, fantes det ikke mange helter for en ung jente i søken etter seg selv og meningen med tilværelsen. Jeg var også en veldig alvorlig tenåring: jeg ropte høyt og krakilsk om global rettferdighet og skrev særoppgave om demokratiets vilkår i norsk samtidslitteratur. Ikke overraskende da at det var klasserommets pekestokk som skulle være min tidlige pubertets foretrukne fallossymbol.

Jeg var forelska i mange lærere, men ingen var som læreren i historie på videregående. Det var noe dypt rørende ved denne fullstendig sosialt mistilpassede mannen, så nærsynt at han ble fratatt førerkortet da han var 35, med kronisk dårlig ånde (lukten av gamle gommer og søvnløse netter) og en stemme så skjør at den knapt bar til andre pulterad i klasserommet. Embedsmannsstaten i Norge på 1800-tallet fikk meg til å svette, jordbruksreformene i Sovjetunionen gjorde meg kortpustet.

Han var en opplagt anakronisme, ment for en annen tid da tingene var enklere, da alle løftet i lag og Einar Gerhardsen fortsatt var landsfader. Mine nattlige fantasier på det tidspunktet var ofte sentrert rundt klasseromskulissen og denne skjøre antikviteten av en mann.

Hvis man ønsker å psykologisere dette kan man antagelig si at min kjødelige fascinasjon for seksti år gamle mannlige, intellektuelle autoriteter i bunn og grunn kretser rundt et farskompleks der søken etter pappas godkjennelse på et eller annet pervertert freudiansk vis ble manifestert gjennom min da gryende, famlende seksualitet. Igjennom denne øvelsen i selvutleverende katarsis kan jeg uansett konkludere med at min ungdoms historielærer lærte meg om kjærligheten. At den ikke kjenner noen alder og at den ikke har noen utløpsdato. Han lærte meg å se verden for hva den er og han lærte meg å elske.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE APORPOSAR