Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

Mens vi venter på Eia


Kommentar til Kenneth Nodeland.

Tekst: ESPEN BRATBERG (INSTITUTTLEDER VED INSTITUTT FOR ØKONOMI VED UIB)

Harald Eias humoristiske konfrontasjon av en del samfunnsforskere i vinter fikk mange til å trekke på smilebåndet og kanskje noen til å trekke en lettelsens sukk over ikke å bli saumfart på tilsvarende vis. I en kommentar med tittelen «Hjernevaskede økonomer» gir ansvarlig redaktør i Studvest, Kenneth Nodeland, klart uttrykk for at samfunnsøkonomene ville vært en mer passende målgruppe for Eias ransakelser enn «kjønns- og homoforskere», for å bruke hans egen betegnelse. Ikke vet jeg hva slags planer Eia måtte ha for framtidige program, men hvis han skulle finne på å bruke Kenneth Nodeland som konsulent ville jeg sett liten grunn til å skjelve i buksene.

De sentrale elementene i Nodelands angrep på økonomifaget er disse:

– Samfunnsøkonomi bygger på urealistiske forutsetninger

– Samfunnsøkonomene bruker mye matematikk (men «den samme grunnleggende tankegangen» består)

– Ideologi framstilles som vitenskap

– Økonomene har ikke lært av finanskrisen

Nodeland mener at økonomenes bruk av matematikk er motivert av å «skape et inntrykk av vitenskapelighet». Kritikken er velkjent og forslitt. Poenget med økonomenes matematikkbruk er å kunne gjøre rede for sammenhengen mellom premiss og konklusjoner. Forenklingen som ligger i «urealistiske» forutsetninger, lar oss rendyrke fenomenet vi undersøker heller enn å foreta en oppramsing av ethvert forhold som kan ha noe med saken å gjøre. De fleste som studerer samfunnsøkonomi får også med seg at noe av det som driver faget framover er å systematisk undersøke effekten av å endre på enkelte forutsetninger. Nodeland mener at denne metoden er ensbetydende med «overfladisk behandling av økonomien». Jeg vil si at bevisbyrden er på hans side, og at han kanskje burde ha mer å fare med enn for eksempel at det faktisk forekommer at samme vare omsettes til forskjellige priser, et fenomen som verken er ukjent eller ustudert av samfunnsøkonomer. Som Nodeland kanskje kjenner til fins det også en svært omfattende empirisk litteratur i samfunnsøkonomi der karakteristikken «overfladisk» passer dårlig.

Nodeland tar feil når han sier at nyklassisk økonomi ble dominerende i faget samtidig som «nyliberalismens politiske inntog» – det skjedde riktignok i samme århundre. Derimot stemmer det at samfunnsøkonomer er opptatt av at vi bør ordne oss slik at vi ikke sløser bort samfunnsressursene. Vi synes også at konkurranse stort sett er bra. Men hvis han mener at «modellene» alltid viser (direkte eller indirekte) frikonkurransens fortreffelighet er han på villspor – kanskje er det heller hans eget klarsyn som hemmes av ideologiske briller?

Det stemmer også at økonomisk historie (det være seg historien om økonomien eller om økonomene) ikke er blant de godt og vel 30 emnene det undervises i ved Institutt for økonomi på UiB. Det har ikke alltid vært slik (vi som har levd en stund hadde faktisk undervisning i økonomifagets historie), og det kan tenkes at det heller ikke forblir slik hvis ressurser og interesser tilsier noe annet. Men det er litt uklart hvilke andre «skoler» Nodeland etterlyser. Den nyklassiske tilnærmingen som ganske riktig står sentralt som rådende metode i økonomifaget er grunnlag for et vell av analyser av de forskjelligste forhold, utført av økonomer med høyst forskjellig politisk ståsted i den grad de har noe.

Finanskrisen var i følge Nodeland en gavepakke for de som ville «konfrontere økonomifaget.» Hvorfor har det i så liten grad skjedd? Kanskje fordi en del potensielle kritikere ser at dette kan sammenlignes med å konfrontere meteorologifaget etter stormen Katarina? Verden går videre og forhåpentligvis framover, vi har fått gjentatt den gamle lærdommen om at hvis du låner penger til noen som ikke kan gjøre opp for seg får du problemer, og vi har fått noen nye erfaringer om sammenhengen mellom finansmarkedene og realøkonomien. Hvis Nodeland mener økonomifaget er rystet i sine grunnvoller, må han forklare hvordan.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE LESARBREV