Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 
Apropos.

Ok. Så tok det litt av da.


 

Tekst: HÅVARD RINGEN

Folk begynner å betvile integriteten min. Og jeg forstår dem godt; dette begynner tross alt å bli litt latterlig. Både i seg selv, og i forhold til tidligere eskapader. Før var jeg en grinebiter, slik sånne som meg seg hør og skal være. Vi skal være overstadig kritiske og ikke minst nesten urokkelig skeptiske. Nå har jeg plutselig forandret meg selv til en liten klump med glede, jeg elsker nesten alt, livet og kunsten spesielt; jeg snakker om min anmeldergjerning.

I år har jeg gitt hele syv album toppkarakter, det er et bemerkelsesverdig høyt antall. Så høyt at det er betimelig å sette spørsmålstegn ved det. Til sammenligning er det andre anmeldere her som har gitt fire toppkarakterer i løpet av hele sin karriere. Jeg på min side, har altså gitt syv bare i år. Spørsmålet som åpenbarer seg da er: Har de vært fortjente?

La oss se. Årets første A gikk til I Was A King, og den har jeg ingen problemer med å stå inne for. Platen deres var intet mindre enn genial, og den statementen tar jeg med meg i graven. Case closed. Den neste blir det verre med. Den gikk til indiegutta i Hiawata! som riktignok produserte en helvetes fin plate, som kanskje bare står tilbake for overnevnte og kompisene i Nomber 5's, men som ikke er en perfekt plate, slik en A-plate jo skal være. Tar selvkritikk for den. Videre finner vi en litt glemt skatt, nemlig Camera Obscuras «My Maudling Career», som i likhet med Hiawata! har laget et fryktelig fint stykke musikk. En slik type helstøpt albumutgivelse det blir færre og færre av. Men den fortjente ikke A-en, det burde vært en sterk B. Så var det Phoenix da, lett blant årets beste, ingen diskusjon der i gården. Susanna And the Magical Orchestra slapp også en strålende plate i år, men ingen A de heller, selv om de var fryktelig nærme. Et sentiment jeg lett kan applisere til Yo La Tengos plate også; veldig, veldig bra, men ikke perfekt. Og til slutt er det Girls, som også blir unødvendig å diskutere; det er rett og slett fantastisk genial musikk.

Så: Tre av syv A-er har vært fortjente. Jeg skal gå i meg selv. Men hva kan jeg si: I'm a lover not a hater.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE APORPOSAR